Daniel Romano – Mosey (2016)

14. juni 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord:

Dette hadde jeg aldri hørt om, før jeg og Oddmund satt på ei brun bule i Louisiana og snakka om hva den fete musikken over anlegget kunne være. 
«sånne køntristemmer hører man kun i sørstatene» mumler Oddmund.
Ja dette er 4 real ass, svarer jeg før vi skåler med bourbon, ganske krye.

Så var de bare å shazamme oss til Daniel Romano.

Så to dager ferskt er det ganske tilfeldig albumvalg, men vil tro at sangene «Valerie Leon» og «I had to hide your poem in a song» er gode inngangsportaler.

Det virker som en ganske ung fyr tross den fete stemmen, og når jeg ser nærmere på ham tipper jeg 50 kr på at dette blir en sånn hipsterfavoritt som spiller på Øya 2017.

Jævlig fett var det ihvertfall.

Totalt Jävla Mörker – Söndra & Härska (2009)

9. juni 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , , , ,

Sommer og sol? Her kommer Totalt Jävla Mörker! 

Beinhard hardcore fra Skelleftå i Sverige. Söndra & Härska er foreløpig siste album, og kort tid etter utgivelsen ble det ganske stille. Nå har de gjenoppstått, i vår spilte de på Blå i Oslo, deretter gav de ut en EP, og i november spiller de på Vulkan Arena. Dit skal jeg!

En lettbeint sommerlåt: «Dödsdemokratier»

Tom Waits – Blue Valentine (1978)

6. juni 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , ,

Tom sitt deilige aldriendende herligvibbete waitsegodeste hjernetilsmørte frydbalanserte nostalkoliske og melangiske (ja, de to sistnevnte ordene er egenproduserte) album.

Desidert en av favorittene med Waits, sammen med «Closing Time». Rekker ikke å skrive så mye om albumet, da min reaksjonsevne tydeligvis er under det laveste lave på lavhetsskalaen. Men bare ta hånda ned i denne albumgodteposen, og kjenn på hva som skjer!

«A sweet little bullet from a pretty blue gun» Blir ikke lei.

Må også slenge med en morsom liten sak som denne herlige mannen kom med for ikke så lenge siden. Verdt å se fra begynnelse til slutt!

For en mann!

Donald Fagen – The Nightfly (1982)

16. mai 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: ,

Steely Dan bestod til slutt av Donald Fagen og Walter Becker. Becker ble etterhvert veldig glad i knark, noe som var ødeleggende for det musikalske samarbeidet, og kanskje det er noe av grunnen til at Donald kom med sin debutskive The Nightfly i 82.

The Nightfly kunne nesten vært ei Steely Dan plate. Den er ofte kul, litt laidback og med det samme gode håndverket.

Førstelåta IGY og tittelsporet er foreløpige favoritter 🙂

Television – Marquee Moon (1977)

9. mai 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , ,

Et band litt i stil med Talking Heads, og fra nogenlunde samme sted og musikkæra. Litt vanskelig å plukke favorittlåter da jeg liker hele plata i sammenheng, men kansje Venus, Marquee Moon, og Elevation. De andre par platene dems er og bra.

Et vakkert, melodiøst mesterverk!

Henri Texier – Varech (1977)

22. april 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: ,

Henri Texier er en fransk ståbassist. Denne plata er litt jazz, litt world, litt funk, og veldig fin. Favoritter er Les «Là-bas» og L’éléphant.

Mantar – Death by Burning (2014)

14. april 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , ,

Denne ganga blir det noe litt tyngre.

Mantar med Death by Burning!

Tysk/Tyrkisk (eller noe sånn) duo med trommer og gitar.

The Spits – Vol.IV (2009)

21. mars 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord:

Dødsfett band (digg å ikke være musikkjournalist). Likheten på Ramones er umiddelbar, men dette er mye mørkere, mer grumsete, og kanksje litt obskurt. Som ekstra krydder har de en grumsete synth og litt space elementer av og til.

Jeg får inntrykk av at dette er noen skikkelig usympatiske typer, som jeg ikke ville sovet over på sofaen hos etter et nachspiel for eksempel. Sikkert pga. Vokalisten som høres ut som en drittsekk. Desto tøffere musikk!

Backyard Babies – Stochholm Syndrome (2003)

26. februar 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: ,

Sent, men godt!

Hadde i utgangspunktet tenkt på The Hellacopters – High Visibility, men så at dette var et album som allerede har vært presentert her.

I stedet: Backyard Babies – Stochholm Syndrome

Godrock er alltid velkommen i en tid hvor dagene blir lysere, helgen har kommet og våren nærmer seg. Dette svenske bandet har holdt på siden 1987, men en liten pause på 2000-tallet. Gitaristen spilte i The Hellacopters.

God helg!

Gartnerlosjen – Due (1995)

15. februar 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: ,

Jeg tror året var 1996 eller 97 da jeg oppdaget Gartnerlosjens Due. Jeg kjente allerede til bandet fra før da Andreas hadde skrytt av debutskiva Krem Fjes (og spesielt låta Prest i fare), men nå fikk jeg altså boltre meg i deres siste utgivelse og jeg falt for den ganske øyeblikkelig. Ca. i samme periode, så oppdaget jeg også det nye, fete spillet Heroes of Might and Magic 2 og spesielt jeg, Thomas Nicolaisen og iblant Jostein Osaland spilte mye HOMM2 og hørte på gartnerlosjen på denne tida.

Senere begynte man å drikke seg snydens og mye av Due ble faste gjengangere i fylle-allsangen. Interesse for Gartnerlosjen ble også en portal inn i en verden av andre Duplex-prosjekter (Thulsa Doom, Black Debbath, Bare Egil, LYD, osv.) og det ble igjen en stor inflytelse på hvordan jeg tenkte om band i det hele tatt uten at jeg skal gå videre inn i filosofien om det her og nå.

Gartnerlosjen på denne tida tror jeg var Kristopher Schau, Harald & Egil Hegerberg, Lars Lønning og den berømte Per Bertrand Aanensen på trommer. Simone fra D Sound gjester med vokal på Heldiggrisene.

Mine yndligslåter fra skiva er nok Kinosangen, Hammer Av Saft, Snømenn, Huset og Heldiggrisene. Det er nok mange som foretrekker debuten Krem Fjes, men selv liker jeg Due best. Den er bedre produsert og har bedre balanse mellom humor, rock og fine melodier. Fin, fet, morsom. klassiker!

Coven – Witchcraft Destroys Minds & Reap Souls (1969)

9. februar 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord:

Tenk Dungeons & Dragons møter musikalen Hair.

Butterfingers – Breakfast at Fratboys (2004)

25. januar 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , ,

Siden e har bodd 3 år Down Under kommer ei skive fra the land where men Plunder: Et trivelig band som hang på samme sted som oss 🙂 THE CAT EMPIRE

Humdidum, etterhvert som e hørte gjennom albumet nå var det noe skurret. Det var nemlig to band mi hørte mye på der ende og e mente bestemt at Cat Empire var det som holdt til med oss men nope. Litt grubling og googling så fant e ud at det var Butterfingers mi hang med på en bar 10m fra der vi bodde. E bytter derfor til det albumet som heter «Breakfast at Fatboys» Fatboys er en kafe vi spiste 4 dollar brekkie 5 dager i uka.

B€GLOM€G – €UROKRJ€M (2015)

20. januar 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , , , , ,

Jeg synes det er vanskelig å skulle klistre en merkelapp på Beglomeg. Det er litt disko, litt kraut, og jeg vet ikke hva. De beskriver selv musikken sin som blant annet Dizzie Listening.

Jeg synes plata er letthørt og fin.

David Bowie – Blackstar (2016)

11. januar 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , ,

Denne uka kan dere bruke til å minnes en legende. Hør gjerne gjennom hele diskografien og diskutér favoritter.

Jeg har faktisk ikke hørt noe på siste albumet hans, derfor valgte jeg det.

Snarky Puppy – We Like It Here (2014)

4. januar 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord:

Instrumental flinkis-jazz fra New York. Hørt veldig mye på denne plata det siste året. 

Sistesporet har fått uproporsjonalt mye oppmerksomhet av meg, men resten av plata er også solid.

Men til de av dere som kan få nok av instrumental jazz, anbefaler jeg å koke det ned til å se denne videoen av sistesporet – Lingus : https://www.youtube.com/watch?v=L_XJ_s5IsQc

Keyboard-soloen(e) fra 4.20 og utover er ganske deilig. Veldig deilig faktisk.

(Det ble ikke Steven Wilson – HAND. CANNOT. ERASE., da den ikke (lenger?) er tilgjengelig på strømming, men anbefaler dere allikevel å sjekke den ut om dere får det til)

Cancer Bats – Dead Set on Living (2012)

21. desember 2015 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , ,

Jeg husker jeg en gang, riktignok ganske full, sa noe så pompøst som at dette albumet her kommer til å gå inn på en bautaliste av rockealbum en gang i fremtiden. Men det kan jeg stå inne for selv på en mandag morgen.

Dette er Kanadisk hardcore med mye metal i seg, og det som er litt deilig med dem er at de ikke er redd for å være litt harry med sine klisje metal-gitatriks innimellom. På denne platen får de til en fin mix av hardt rett i trynet og litt mer fengende. Uten at det blir jævlig (for på sin neste skive har det fått et hint av jævlig, les: sing a long åouååå poprefreng), bare tøft.

Tips hvordan høre på Cancer Bats:

Start med denne platen kronologisk, der første sang R.A.T.S er den feeteste. Synes du dette ble for hardt, gå til deres «hit», coverversjon av Sabotage m/ Beastie Boys (satan for en kul cover!). Vil du ha det hardere, gå til den eldste platen.

PS: Konsert i Oslo 19. Feb, Parkteateret.

Arne Hansen & The Guitarspellers – Reindeer Can Fly (1997)

15. desember 2015 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , ,

Hva skal man si, det er jo den tiden på året.. Hit kan man søke for litt alternative tilnærminger til det som for mange er en fin feiring, for andre en vanskelig tid.. Her er godlåter som «Bad Xmas» og «Teenage Xmas Party», generelt ei plate det virkelig svinger av, perfekt til en dans etter 20-30 congacs og noen tørre småkaker.

The War on Drugs – Lost in the Dream (2014)

2. desember 2015 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , , ,

Det tredje studioalbumet til The War on Drugs – som kanskje enklest kan beskrives som indie rock/pop- var det første møtet jeg fikk med dette bandet. Grunnen til at jeg ble så kjapt fenget, var de gode jevne rytmene, evnen de har til å lage fengende sanger selv om de er noe gjentagende, enkle og ikke nødvendigvis tilbyr et C4-klimaks når det kommer til sangenes høydepunkt. Likevel kommer de genialt unna med det, og det er vel det som gjør bandet genialt i seg selv. De beviser at det trenger ikke å være innviklet. Melodiene blir sterke uansett. De bygger på med masse varme, bass, en stødig takt som masserer lytteren (ikke thai-massasje! Nei nei. Muligens mer aromaterapi med litt stryk på ryggen) og samtidig er enkelte låter ganske eksplosive i seg selv («An ocean in between the waves» er et flott eksempel på det, og for øvrig min desiderte favoritt på plata. Et fint sted å starte!)

Man kan av og til få litt Bruce Springsteen assosiasjoner i løpet av dette albumet. Bruce Springsteen møter Calexico (med synthesizer i hånden i stedet for trompeter) møter Wilco møter en klype shoegaze og en dæsj med americana? Noe sånt?

Mange fine låter her I tillegg til ovennevnte anbefaling. Sjekk gjerne ut «Under the pressure», «suffering» og «lost in the dream».

Plata er en moodbooster med et herlig hint av melankoli. Prøvde den som bilmusikk i sommer da vi kjørte rundt i Norge og tittet opp på romsdalsalpene. Det funket som bare juling 🙂 smile emoticon

N. W. A. – Straight Outta Compton (1988)

23. november 2015 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , ,

Dette albumet var en sjangermaker innen hip-hop/rap da det kom ut i 1988. Gutta som stod back var Eazy-E, Dr. Dre, Ice Cube og de to noe mindre kjente MC Ren og DJ Yella. En klassiker.

Spesielt kontroversiell var sangen «Fuck tha police», men de har også noe mer dansbart i «Express yourself». Litt av hvert.

Loudon Wainwright III – Strange Weirdos (2007)

16. november 2015 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , ,

Kanskje kjenner dere til Loudon Wainwright, musiker og skuespiller som bl.a. spiller borgermesteren i den idylliske småbyen Spectre i Tim Burtons Big Fish. Han er også far til kjente barn, Rufus, Martha og Lucy.

Jeg ble kjent med Loudon som musiker gjennom Earl Scruggs som, sammen med sønnene, gjorde en cover av Loudons flotte The Swimming Song som jo er en gammel greie. Deretter sjekket jeg ut hans tidligere verker og det tok derfor litt tid før jeg oppdaget denne perlen som kom ut i 2007. Strange Weirdos er soundtrack til filmen Knocked Up, men det er ikke så viktig. Det viktige her er at det er en flott skive av Loudon og inneholder visesanger med mer eller mindre countrypreg som er godt krydret med hans humorøse, sjarmerende, varme og ærlige stil.

Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget denne, så mine favorittlåter for øyeblikket er de tre første låtene. Spesielt toern og treern her er flotte!