Tag: new wave

Tears for Fears – Songs from the Big Chair (1985)

Tears for Fears er et band jeg bare kjenner på hitsa – sanger som Woman in Chains, Raoul and the Kings of Spain, Sowing the Seeds of Love, Mad World, osv.

Noe interessant er at deres tre aller gjeveste hits alle kommer fra andre-skiva, Songs from the Big Chair. Jeg tenker da på Shout, Everybody Wants to Rule the World og Head Over Heels. Dette er låter de fleste kjenner fra før og selv regner jeg samtlige som noe av det ypperste fra 80-tallets synthpop. De er alle velproduserte, dramatiske, fengende låter med god oppbygging og bra klimaks.

Allikevel har jeg altså ikke hørt på skiva de kommer fra, men det akter jeg å gjøre straks.

Girls at our Best! – Pleasure (1981)

Koselig post-punk/funk. Liker kansje best Warm Girls, og Heaven og Go for Gold kansje.

Simple Minds – New Gold Dream (81–82–83–84) (1982)

De fleste husker kanskje ungdomskultfilmen «The Breakfast Club» med soundtracket «Don’t You Forget About Me». 
For ikke så lenge siden, var den låta alt jeg kjente til når det kom til denne skotske poprock-gruppa.

Så snublet jeg over dette albumet på ei platemesse, og for en gledelig overraskelse det etter hvert skulle vise seg å bli.

Har vært litt i en sånn åttitallsfase de siste månedene. Sanger med spenst, gode rytmer, synth, det velkjente ‘hule’ lydbildet og ofte spennende oppbygninger. Mye dårlig var det også, som med alle musikkepoker, men dette er et band som jeg mener har vært ganske undervurdert blant mange. Et sånn midt-på-tréeren-band som man ikke gidder å bry seg med å undersøke så veldig.

Dette er akkurat nå mitt «gire-opp»-album. I alle fall når vi snakker om åttitallet.

«Hunter and the Hunted» – en desidert favoritt. Mange fine elementer her. Spennende taktskifte og sånne smådødelige basstoner uti der. Frekk låt!

Andre fine:

«Someone Somewhere» 
«New Gold Dream» 
«Big Sleep»

NB: volum – OPP ——>

Austra – Feel It Break (2011)

Ukas album er Austra – Feel It Break, fra 2011. Jeg oppdaget dem tilfeldigvis for et par år siden på en random YouTube-quest. Tenker de har litt ungt og p3esk preg, men har likevel flere sanger som er merkelig fengende og har fin driv. De sammenlignes ofte med The Knife og Florence and the Machine. Favorittmelodier er kansje The Villain, The Choke, og Darken Her Horse. Ukas albumet gjelder egentlig bare de første elleve sporene, siden det er en Deluxe Ed. som er på spotify, med mindre man får mersmak da.

X-Ray Spex – Germ Free Adolescents (1978)

Veldig fin plate synes jeg!

Bad Manners – Ska ‘n’ B (1980)

Ska’n’B is the first album by Bad Manners from the year 1980.

Talking Heads – Remain in Light (1980)

Remain in Light is the fourth studio album by American New Wave band Talking Heads, released on October 8, 1980 on Sire Records. It was recorded at locations in the Bahamas and the United States between July and August 1980 and was produced by the quartet’s long-time collaborator Brian Eno. The album peaked at number 19 on the Billboard 200 in the US and at number 21 on the UK Albums Chart. Two singles were released from Remain in Light: «Once in a Lifetime» and «Houses in Motion» as well as promotional single «Crosseyed and Painless». The record was certified Gold in the US and in Canada during the 1980s.

The members of Talking Heads wanted to make an album that dispelled notions of frontman and chief lyricist David Byrne leading a back-up band. They decided to experiment with African polyrhythms and, with Eno, recorded the instrumental tracks as a series of samples and loops, a novel idea at the time. Additional musicians were frequently used throughout the studio sessions. The lyric writing process slowed Remain in Light’s progress, but was concluded after Byrne drew inspiration from academic literature on Africa. The artwork was crafted with the help of the Massachusetts Institute of Technology’s computers and designing company M&Co.. Following the album’s completion, Talking Heads expanded to nine members for promotional concerts.

Remain in Light was widely acclaimed by critics. Praise centred on its cohesive merging of disparate genres and sonic experimentation. The record has featured in several publications’ lists of the best albums of the 1980s and the best albums of all time. It is often considered Talking Heads’ magnum opus. In 2006, it was remastered and reissued with the addition of four unfinished outtakes.