Tag: folk

Ivar og Eivind Bøksle – Viser fra Sørlandet (1972)

Har begynt på sommerferien.

Hurray for the Riff Raff – Small Town Heroes (2014)

Ukas album er Small Town Heroes av Hurray For The Riff Raff. Nogenlunde nytt band, men veldig influert av sekstitalls rock og country. Synes det er veldig koselig og sommerslig musikk.

Jonathan Wilson – Gentle Spirit (2011)

Beklager. Litt hektisk, litt glemsk. Her kommer albumet noe sent, men ikke mindre fint fordi om! Rekker dessverre ikke å få skrevet så mye i dag. Men dette albumet synes jeg har mye flott å by på. Oppdaget den først da jeg hørte sangen «Desert Raven». En herlig folk-låt med en flott punch! Lydbildet og følelsen den bringer, gjør låten udødelig. Andre flotte sanger er «Ballad of the Pines», «Valley of the silver moon»… Skulle skrevet mer om dette, men det får bli neste gang! Ta en lytt! Begynn med «Desert Raven»!

Gadarene Wine – Murmurations (2014)

Ombestemte meg i siste liten, renner over av søskenkjærlighet og fisker frem den relativt nye plata til min brors band Gadarene Wine.

Innspillingen er litt rufsete, men det passer dem egentlig helt greit. Jeg synes plata har overraskende sterke låter og vil spesielt trekke frem Boot Hill, Room 109 og A Firm Atone.

Det er noe folk (både norsk og irsk), noe pop, noe country og noe americana. Foruten generelt sterke låter liker jeg (manne)vokalen godt. Anbefaler å få dem med seg live en gang, de er enda bedre der.

Nick Drake – Bryter Layter (1971)

Jeg (Tore) poster her ukas album på vegne av Christiane. Denne uken er det den evigunge folkrockeren Nick Drake som står for tur. Til tross for sin meget korte karriere, og hans relativt ukjente status blant folk flest, så er Drake generelt høyt aktet blant de med kjennskap til 70-tallets visesangere og folk rockere.

Nick ga ut tre album før han døde av overdose i 1974, bare 26 år gammel. Bryter Layter er hans andre plate og inneholder også gjesteopptredener fra Fairport Convention og Velvet Undergrounds John Cale.

Musikkstilen her er litt sår, forsiktig og aldri «høyrøstet», men lar heller melodien og teksten i sangene tale for seg. Nicks liv var, til slutt, preget av depresjon og ensomhet. Musikken på denne skiva er allikevel positiv og lett, men hører man etter, ligger det ofte litt melankoli i bunnen.

Ellers er det en relativt lettfordøyelig og lettfornøyelig samling visesanger.

Carla Bruni – Quelqu’un M’a Dit (2003)

Rekker ikke skrive mye her nå, og det er ikke så mye igjen av albumuka (fikk beskjed om at det var min tur litt sent, TORE), så her kommer altså bare en rask anbefaling av et album jeg har hørt på hver dag de siste 3 dagene: Quelqu’un M’a Dit av Carla Bruni. Favorittsanger: Quelqu’un M’a dit og Chanson Triste. Nydelig «ha på i bakgrunnen på jobb»-musikk med noe ekstra. Jeg synes det er kulere at hun har data Mick Jagger OG Eric Clapton enn at hun er gift med Sarkozy.

Estampie – Secrets of the North (2012)

Estampie goes North…with their most current CD, listeners are taken on a journey to a fascinating, boreal world of sound. The nordic ballads tell tales of knights, trolls, and mountain kings, of enchanted nightingales, magic horses, and dancing bears. As in fairy tales and fables, animals reflect the multifaceted strengths of man, with magical beings such as elves and mermaids intervening in their destinies. Estampie will whisk you away into the timeless Nordic world of love, betrayal, and longing, spinning silver, musical threads and teaching us once again to wonder and marvel in amazement.