Hva skal man si, det er jo den tiden på året.. Hit kan man søke for litt alternative tilnærminger til det som for mange er en fin feiring, for andre en vanskelig tid.. Her er godlåter som «Bad Xmas» og «Teenage Xmas Party», generelt ei plate det virkelig svinger av, perfekt til en dans etter 20-30 congacs og noen tørre småkaker.
Tag: pop
Da bli det right said fred med Up
Siden administrator har vært treig med å minne på hvem sin albumuke det er, blir ukens anbefaling litt raskt valgt ut, uten at jeg har rukket å høre gjennom hele selv ennå:
Ane Brun – «When I’m Free»
Det er mange fine låter å velge mellom på Ane Bruns nye album When I’m Free. En av disse er «All We Want Is Love». Der mange av låtene på albumet eksperimenterer med form og elementer, er dette en ganske klassisk Ane Brun-låt med kassegitar og den såre, varme stemmen i fokus. I tillegg har den nydelige strykere. Resultatet er rørende.
Redigert: «All We Want Is Love» og «Still Waters» peker seg ut som favoritter.
Madeon blir halvkjent i 2011 med Youtube-videoen Pop Culture (https://www.youtube.com/watch?v=lTx3G6h2xyA) hvor han «live-sampler» noen titalls mer eller mindre kjente låter og lager en egen koselig liten sang av det. I kjølvannet av dette slipper han et par singler hvor han bygger videre på, og utvikler sitt eget sound: Shuriken, Icarus, Finale og The City, samt gir ut en håndfull remixer (Raise Your Weapon av deadmou5 og The Night Out av Martin Solberg er mine favoritter).
For en snau uke siden kom debutplata hans ut. Den inneholder i utgangspunktet kun nye låter, men delux-versjonen har med mange av de tidligere singlene også.
Den unge franskmannen med det erkefranske navnet Hugo Pierre Leclercq lager stort sett fin musikk, fine covre/artwork og fine musikkvideoer. Har ikke fått hørt så mye på den ferske plata, men det har jeg jo denne uka på å gjøre!
Da dette album kom ut høsten 2014 tenkte jeg at nå er det på høy tid å sjekke ut herr Wienersnäck. Hadde aldri hørt en eneste sang tidligere, kjøpte plata, og den gikk på repeat i to uker. Ingen total bauta, det er noe fyllmasse her også, men de sterkeste sangene er så bra at holder lenge. Skal du sjekke ut én sang, så prøv tittelsporet!
Oi, sorry, la ikke merke til at det var min uke siden jeg har drevet å flytta inn i hus de siste dagene. Nanu, jeg hørte på ei fin plate forleden dag som jeg tenkte flere av dere ville sette pris på om dere ikke har hørt den før: Wintergatan er noe ala etterfølgerbandet til Detektivbyrån, som høstet mye god feedback her i fortiden, og dem gav ut album med samme navn i fjor.
Enjoyaz!
Juba Juba er et musikkalbum utgitt av duoen Knutsen & Ludvigsen i 1983. Denne plata inneholder noen av duoens største hits, blant annet «Dum og deilig» og «Kanskje kommer Kongen». De fikk Spellemannprisen i 1983 i kategorien «barneplate». Platen ble høsten 2011 kåret til det femte beste norske album noensinne av Morgenbladet topp 100.
Mitt første møte med Jenny Hval og Rockettothesky var på en fest arrangert av og for biologistudenter på Blindern en gang i 2006 (tror jeg). Jeg husker at jeg var helt oppslukt under hele konserten i det lille lokalet og at jeg var fenget fra første låt. Så glemte jeg hele bandet en stund i studentbobla til jeg hørte Susanne Sundfør covre Jennys hitlåt “Cigars” og ble fenget på nytt.
Jenny er en utrolig sær og spesiell artist, kanskje den mest spesielle artisten jeg vet om – i Norge i hvertfall. Og da mener jeg ikke spesiell som i Special Olympics. Hun bruker stemmen sin på en unik måte som øyeblikkelig fanger oppmerksomheten din og holder den fanget med den polyfoniaktige blandingen av perfomance kunst og udefinerbar…elektronika (?) som samtidig er ekstrem lyttevennlig. Sounden er drømmende, pulserende og uforutsigbar.
Jenny har i et intervju sagt at hun hele tiden ønsker å skape noe nytt og det er helt tydelig på dette albumet. Favorittsangene mine: Cigars, Barrie For Billie Mackenzie og I Stepped On A Toothbrush.
To Sing You Appletrees (2006) og Medea (2008) ble gitt ut under aliaset Rockettothesky, siden har Jenny Hval gitt ut album under sitt eget navn (Vicera 2011) og i samarbeid med andre artister (Nude On Sand med Håvard Volden, 2012), skrevet to bøker og laget en rekke perfomance forestillinger og kunstinstallasjoner (blant annet for Henie Onstad Kunstsenter). Hennes siste album, Innocence is Kinky, kom ut i år men det har jeg ikke hørt på enda.
Musikktrivia: Rockettothesky begynte som samtaler mellom Jenny Hval og den avdøde hunden Inka.
Fra platekompaniet :
Susanne Sundførs The Brothel er like bra som det er etterlengtet. Albumet er produsert av Lars Horntveth (Jaga Jazzist, The National Bank), som også spiller mange av instrumentene på plata, og mikset av Jørgen Træen. Morten Qvenild (The National Bank, In The Country, Susannah & The Magical Orchestra), Gard Nilssen (Puma, Bushman’s Revenge) og Martin Horntveth (Jaga Jazzist, The National Bank, KILLL) er blant musikerne som bidrar.
Jeg valgte å tolke temaet til en person eller band som har tatt sjangeren sin videre til noe nytt, eller gikk noe nytt til musikken.
Såå…. etter å ha vurdert to-tre forskjellige artister endte jeg på Kungen av Poop! Michael Jacksons – Dangerous album fra 1991.
Del Shannon (født 30. desember 1934 i Coopersville i Michigan, død 8. februar 1990) var en amerikansk 1960-tallsrocker. Hans døpenavn var Charles Weedon Westover. Tidlig på 60-tallet hadde han hits med Runaway, Hats Off To Larry og Keep Searching, men etter The Beatles og den britiske bølgen, ble Shannon satt i skyggen. I 1989 overtok han etter Roy Orbison i Traveling Wilburys, men Shannon begikk selvmord kort tid etter.
Enda et av mine absolutte favorittband. Albumet jeg liker best er egentlig «For Your Pleasure» fra 1973, (da Brian Eno fortsatt var med). Men synes «Manifesto» passer å legge opp siden det har både det tidligere mer eksperimentelle, og litt av den senere stemningsmusikken (80-talls klinemusikk); da Bryan Ferry etterhvert kuppa bandet og til slutt gikk solo.
Jeg synes hvertfall plata er et aldri så lite mesterverk.
Mange ante nok at denne ville komme da jeg har vært en fan av (tidlig) Kate Bush, og spesielt denne plata, ganske lenge nå. The Kick Inside er debutskiva til Kate Bush som var 19 år gammel da den ble sluppet. Bush begynte å skrive låter og spille piano som barn og foreldrene spilte inn demoer som de sendte rundt. En av de som hørte demoene var gitarspiller og vokalist David Gilmour fra Pink Floyd som ble mektig imponert og deretter hjalp henne med å produsere og spille inn profesjonelle demoer i studio, noe som gjorde at hun som 15~16 åring fikk kontrakt med EMI. Men før de begynte innspillingen av debutplata fikk Kate gå ferdig på skolen og lære seg blant annet dans.
Da tiden kom for å spille inn The Kick Inside hadde Gilmour trukket i tråder og fått inn produsent Andy Powell som hadde godt og vel over 200 sanger fra Bush å velge mellom. Låtmaterialet er skrevet i perioden fra Bush var 12 til hun var 18 år gammel. Selskapet EMI ville opprinnelig at sangen James and the Cold Gun skulle være førstesingel fra skiva, men Bush satte ned bena og krevde at det skulle være Wuthering Heights, en låt inspirert av en filmatisering av boka som Bush så slutten av på TV. Det kom hun igjennom med og da Wuthering Heights-singelen ble sluppet ble den populær over natta og Bush ble en øyeblikkelig superstjerne som første solokvinne med en #1 UK hitlåt.
Kort oppsummert er dette en skive med sanger skrevet av en veldig ung jente som fremdeles regnes for en av de sterkeste albumene i Kate Bush sin diskografi.
Koseplunk!
For noen år siden kopierte jeg denne skiva av Oddmund som anbefalte den. Jeg likte skiva veldig godt og ettersom jeg liker å skaffe meg ny musikk ved å sjekke ut relaterte prosjekt til band jeg liker var det denne skiva som satte igang min utforskning av Canterbury-musikk (Richard Sinclair fra Hatfield and the North som vi hørte tidligere var med i Caravan, men forlot bandet før denne skiva ble lagd).
For Girls Who Grow Plump in the Night er en sommerslig, koselig og jovial pop-rock affære med sanger om knark, lykke, sex og sommer. Det er en bismak av prog her som var smått fasjonabelt på den tid, men det er ikke en spesielt utfordrende skive. Det er heller ikke Caravans mest kjente eller mest likte (det er nok heller In the Land of Grey and Pink), men jeg tipper at jevnt over er det denne Caravan-plata albumklubben vår ville likt best.
Flight of the Conchords is the debut full-length studio recorded album by New Zealand folk parody duo Flight of the Conchords, released 21 April 2008 by Sub Pop.[2] Two songs, «Business Time» and «The Most Beautiful Girl (In the Room)», have been released as downloadable content for the video game Rock Band.
Siste kommentarer