Tom sitt deilige aldriendende herligvibbete waitsegodeste hjernetilsmørte frydbalanserte nostalkoliske og melangiske (ja, de to sistnevnte ordene er egenproduserte) album.
Desidert en av favorittene med Waits, sammen med «Closing Time». Rekker ikke å skrive så mye om albumet, da min reaksjonsevne tydeligvis er under det laveste lave på lavhetsskalaen. Men bare ta hånda ned i denne albumgodteposen, og kjenn på hva som skjer!
«A sweet little bullet from a pretty blue gun» Blir ikke lei.
Må også slenge med en morsom liten sak som denne herlige mannen kom med for ikke så lenge siden. Verdt å se fra begynnelse til slutt!
For en mann!
Leave Your Response