hallvars postarkiv

Daniel Romano – Mosey (2016)

Dette hadde jeg aldri hørt om, før jeg og Oddmund satt på ei brun bule i Louisiana og snakka om hva den fete musikken over anlegget kunne være. 
«sånne køntristemmer hører man kun i sørstatene» mumler Oddmund.
Ja dette er 4 real ass, svarer jeg før vi skåler med bourbon, ganske krye.

Så var de bare å shazamme oss til Daniel Romano.

Så to dager ferskt er det ganske tilfeldig albumvalg, men vil tro at sangene «Valerie Leon» og «I had to hide your poem in a song» er gode inngangsportaler.

Det virker som en ganske ung fyr tross den fete stemmen, og når jeg ser nærmere på ham tipper jeg 50 kr på at dette blir en sånn hipsterfavoritt som spiller på Øya 2017.

Jævlig fett var det ihvertfall.

The Spits – Vol.IV (2009)

Dødsfett band (digg å ikke være musikkjournalist). Likheten på Ramones er umiddelbar, men dette er mye mørkere, mer grumsete, og kanksje litt obskurt. Som ekstra krydder har de en grumsete synth og litt space elementer av og til.

Jeg får inntrykk av at dette er noen skikkelig usympatiske typer, som jeg ikke ville sovet over på sofaen hos etter et nachspiel for eksempel. Sikkert pga. Vokalisten som høres ut som en drittsekk. Desto tøffere musikk!

Cancer Bats – Dead Set on Living (2012)

Jeg husker jeg en gang, riktignok ganske full, sa noe så pompøst som at dette albumet her kommer til å gå inn på en bautaliste av rockealbum en gang i fremtiden. Men det kan jeg stå inne for selv på en mandag morgen.

Dette er Kanadisk hardcore med mye metal i seg, og det som er litt deilig med dem er at de ikke er redd for å være litt harry med sine klisje metal-gitatriks innimellom. På denne platen får de til en fin mix av hardt rett i trynet og litt mer fengende. Uten at det blir jævlig (for på sin neste skive har det fått et hint av jævlig, les: sing a long åouååå poprefreng), bare tøft.

Tips hvordan høre på Cancer Bats:

Start med denne platen kronologisk, der første sang R.A.T.S er den feeteste. Synes du dette ble for hardt, gå til deres «hit», coverversjon av Sabotage m/ Beastie Boys (satan for en kul cover!). Vil du ha det hardere, gå til den eldste platen.

PS: Konsert i Oslo 19. Feb, Parkteateret.

Converge – All we Love we Leave Behind (2012)

Converge er en Hardcore/metal (og noen har kalt det «Mathcore», hva enn det er…) trio fra en by som heter Salem. Jeg oppdaget først dette bandet med denne nyeste plata, og mener det er det beste av dem, etter å ha hørt meg nedover til deres første, som kom i 1990.

Jeg vil anbefale alle å sette på dette albumet i headphones på vei til jobb kl halv åtte om morgenen. Hardcore om morgenen sier du? Ja, fordi det er så sinnsykt mye detaljer her at det suges best inn da. Jeg blir imponert og fenget med når jeg hører denne plata.

Gitarist og produsent Kurt Ballou har forøvrig også produsert Kvelertaks «Meir», bare for å slenge med en fun fact…