Jeg tror året var 1996 eller 97 da jeg oppdaget Gartnerlosjens Due. Jeg kjente allerede til bandet fra før da Andreas hadde skrytt av debutskiva Krem Fjes (og spesielt låta Prest i fare), men nå fikk jeg altså boltre meg i deres siste utgivelse og jeg falt for den ganske øyeblikkelig. Ca. i samme periode, så oppdaget jeg også det nye, fete spillet Heroes of Might and Magic 2 og spesielt jeg, Thomas Nicolaisen og iblant Jostein Osaland spilte mye HOMM2 og hørte på gartnerlosjen på denne tida.

Senere begynte man å drikke seg snydens og mye av Due ble faste gjengangere i fylle-allsangen. Interesse for Gartnerlosjen ble også en portal inn i en verden av andre Duplex-prosjekter (Thulsa Doom, Black Debbath, Bare Egil, LYD, osv.) og det ble igjen en stor inflytelse på hvordan jeg tenkte om band i det hele tatt uten at jeg skal gå videre inn i filosofien om det her og nå.

Gartnerlosjen på denne tida tror jeg var Kristopher Schau, Harald & Egil Hegerberg, Lars Lønning og den berømte Per Bertrand Aanensen på trommer. Simone fra D Sound gjester med vokal på Heldiggrisene.

Mine yndligslåter fra skiva er nok Kinosangen, Hammer Av Saft, Snømenn, Huset og Heldiggrisene. Det er nok mange som foretrekker debuten Krem Fjes, men selv liker jeg Due best. Den er bedre produsert og har bedre balanse mellom humor, rock og fine melodier. Fin, fet, morsom. klassiker!