De fleste husker kanskje ungdomskultfilmen «The Breakfast Club» med soundtracket «Don’t You Forget About Me».
For ikke så lenge siden, var den låta alt jeg kjente til når det kom til denne skotske poprock-gruppa.
Så snublet jeg over dette albumet på ei platemesse, og for en gledelig overraskelse det etter hvert skulle vise seg å bli.
Har vært litt i en sånn åttitallsfase de siste månedene. Sanger med spenst, gode rytmer, synth, det velkjente ‘hule’ lydbildet og ofte spennende oppbygninger. Mye dårlig var det også, som med alle musikkepoker, men dette er et band som jeg mener har vært ganske undervurdert blant mange. Et sånn midt-på-tréeren-band som man ikke gidder å bry seg med å undersøke så veldig.
Dette er akkurat nå mitt «gire-opp»-album. I alle fall når vi snakker om åttitallet.
«Hunter and the Hunted» – en desidert favoritt. Mange fine elementer her. Spennende taktskifte og sånne smådødelige basstoner uti der. Frekk låt!
Andre fine:
«Someone Somewhere»
«New Gold Dream»
«Big Sleep»
NB: volum – OPP ——>
Siste kommentarer