sondres postarkiv

The Libertines – The Libertines (2014)

2. april 2015 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: ,

I 2002 slapp The Libertines Up the Bracket. Det ble swung av slikt. Det nye millenniumets svar på Oasis sa de. Melodiene til tidlig Kinks hadde de. ispedd pønkrockromantikk a la Johnny Thunders and the Heartbreakers. De brukte drakk og dopa seg og fikk seg litt av et navn.

Den selvtittulerte skiva, den som er ukas skive, kom derimot først to år etter. Og den ble min introduksjon til The Libertines. Og den satt regelrett som et skudd med hasj eller heroin.

Ikke like banebrytende, og ikke like orginal som førsteskiva, men med en større dose popmusikk og enkelte steder mye mer nerve. Særlig i krysningspunktet mellom stemmene til Carl Barât og Pete Doherty. Det passa perfekt inn i andreklasse på Mandal VGS. Jeg ble fan. Jeg har hatt billetter hele 4 Libertines og Babyshambleskonserter. Og Doherty selv, gjorde at INGEN av dem ble noe av. Bittert.
Jeg anbefaler allikevel spesielt åpningssporet «Campaign of hate», «Music when the lights go out» og «What became of the likely lads» inn i påska.

Tid for snop og dop! Sees på boden.

Clues – Clues (2009)

11. juni 2014 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: ,

For de som har vært på fest eller fårs hos meg så er det kanskje ikke noen overraskelse at det er denne plata jeg har mest lyst til å skrive om som min første her på Mandalsgjengen Albumklubb.

Det er denne plata jeg snurrer når jeg har mange med ulik smak for god musikk i leiligheten, og som jeg aldri kan minnes at noen har masa på. Jeg skal selvfølgelig anbfeale Clues.

Clues startet som en Montrealbasert duo bestående av Alden Penner, kjent som den ene halvdelen av Unicorns, og Brendan Reed som har spilt med mange forskjellige americanske iniepops, og kanskje mest kjent for sin innsats med steppesko og perkusjon på Arcade Fires EP (ST) som kom i 2003. Fra sped start med låtskriving, innspilling og små shows i Motreal i 2007 gav de i i begynnelsen av 2009 ut «Clues» som er en racer av en nok poppa Indieclassic som i mitt hus aldri går av moten.

Jeg anbefaler hele skiva som helhet, men har man bare lyst til å sjekke ut et par, så kan jeg trekke frem noe tregstartede «You have my eyes now», og de tøffere «Cave Mouth» og «Ledmonton».

Håpern faller i smak. Nyt på verandan!