Tonbruket – Dig It to the End (2011)

En ganske ny oppdagelse som har preget de siste månedene i 2016. Det blir en instrumental plate som presenteres denne ganga, hvilket som er en fryd, spesielt når instrumentalistene er så henrivende dyktige som de er i dette prosjektet.

Jeg har selv prøvd å plassere dette i en sjanger, men Tonbruket er rett og slett en eksplosjon av sjangre. Victoria National Scene skrev det ganske treffende: «kosmiske ekspedisjoner i jazz, prog, rock, funk, folk, fusion, moderne kunstmusik, nordisk vemod, klanger fra verdensrommet, Bollywood, technicolor, elektronisk summing og Ummagumma…»

Dette setter jeg på for å «lytte» mer enn jeg setter det på for å la summe i bakgrunnen (selv om det passer fint til det også). Musikken er spennende, overraskende, skiftende, beroligende, og den går fra å være progressiv og mektig til omtrent meditativ og slumrende (som f.eks i sangen «Lighthouse», veldig avslappende)

Inspirerende plate som gjør seg veldig godt med en pils foran et anlegg med god lyd som rettferdiggjør alle de fascinerende detaljene.

Legger også med en favoritt fra et annet album de har. Ja, jeg sniker den med.