Porcupine Tree er et britisk rockeband i skillet mellom prog-, post-, og alternativ-rock. Head honcho er Steven Wilson, en veldig jordnær og ujålete gitarist/vokalist/keyboardist. Bandet har vel en slags pause nå mens Wilson har gjort andre ting de siste årene (Storm Corrosion sammen med fyren i Opeth, Blackfield og soloalbums). Skal man sammenligne Porcupine Tree med andre (kjente) band, vil jeg trekke inn Pink Floyd, Opeth og norske Airbag.

Deadwing er fra 2005 og bandets 8. studioalbum, men de 6 første platene har jeg hørt svært lite på, og får generelt ikke mye skryt.
Deadwing er kanskje ikke albumet med de aller sterkeste enkeltlåtene, men er jevnere og mer variert enn de andre platene deres.

Noen høydepunkter:
-Lazarus- er en sår og enkel, men kraftfull ballade. Holder seg på 4 akkorder stort sett hele låta, men klarer alikevel å skille seg ut.
-Arriving Somewhere but not Here- Drar bandet inn i post rock-grenseland med sine 12 suggerende minutter.
-Deadwing- er åpningssporet og den nest lengste låta på plata. Liker spesielt godt hvordan den sparkes i gang relativt overraskende i det man prøver å få tak i rytmen på arpeggio-aktige introen.