Gjennombruddsplata til Pain of Salvation er mørk og personlig. Et konseptalbum javel. Prog, tjoda. Men langt unna drager og 12 minutter lange synth-soloer.

«Rope Ends» er min favoritt fra plata, men dette er selvsagt en plate (som alle andre?) man hører fra start til slutt. Mye spennende både på tekstfronten og riffronten her.