Jeg er glad i Harry Nilsson, men har enda ikke fått satt meg ned med hans mest anerkjente skive, Nilsson Schmilsson, fra 1971. For de som ikke kjenner til Harry fra før, så er han en av 60 og 70-tallets gyldne pop-røster fra USA. Han er mest kjent for låta «Everybody’s Talking» fra filmen Midnight Cowboy og ble etterhvert en god venn av Beatles, spesielt John og Ringo.

Etter denne skiva ville apparatet rundt ham at han skulle gi ut en skive til i samme stil, men det nektet han. Ikke ville han spille konserter heller. I stedet ville han lage en skive der han sang jazz standarder og fordype seg i alkoholen. Kvaliteten på musikken ble dårligere og etterhvert klarte han også å dels ødelegge stemmebåndet under en skrikekonkurranse med John Lennon og kvaliteten ble aldri det samme. Over 80-tallet sluttet han stort sett med musikk og ca. 1990 var siste gang han spilte inn en låt, en versjon av låta «How About You» til Terry Gilliams film «The Fisher King».

Nilsson Schmilsson er hans mest kommerse skive, men også hans beste mener mange. Den inneholder et par av hans mest kjente låter, «Without You» og «Coconut», men resten kjenner jeg ikke så godt.