Tag: jazz

Tom Waits – Blue Valentine (1978)

6. juni 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , ,

Tom sitt deilige aldriendende herligvibbete waitsegodeste hjernetilsmørte frydbalanserte nostalkoliske og melangiske (ja, de to sistnevnte ordene er egenproduserte) album.

Desidert en av favorittene med Waits, sammen med «Closing Time». Rekker ikke å skrive så mye om albumet, da min reaksjonsevne tydeligvis er under det laveste lave på lavhetsskalaen. Men bare ta hånda ned i denne albumgodteposen, og kjenn på hva som skjer!

«A sweet little bullet from a pretty blue gun» Blir ikke lei.

Må også slenge med en morsom liten sak som denne herlige mannen kom med for ikke så lenge siden. Verdt å se fra begynnelse til slutt!

For en mann!

Henri Texier – Varech (1977)

22. april 2016 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: ,

Henri Texier er en fransk ståbassist. Denne plata er litt jazz, litt world, litt funk, og veldig fin. Favoritter er Les «Là-bas» og L’éléphant.

Jimmy Rosenberg – Trio (2004)

18. mai 2015 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: ,

Denne uka blir det sigøynerjazz fra en av sjangerens dyktigste og mest interessante utøvere. Jimmy er en sigøyner fra Nederland som først gjorde seg kjent som «gitarprodigy» i gruppa The Gypsy Kids i 1990. Siden den gang har han nok levd et hardt liv med mye rus og problemer, men gitaren hadde han lenge med seg. Han hadde et spesielt forhold til Jon Larsen fra Hot Club Norvege som også driver plateselskapet Hot Club Records. Jimmy har gitt ut de fleste av sine plater på Hot Club, men på 2000-tallet en gang var det noe som skar seg i det forholdet og Jimmy dro til Norge med en gjeng sigøynerkompiser for å ta livet av stakkars Jon. Det klarte han heldigvis ikke, og forholdet ble vel reparert, men siden den gang har han også vært innlagt på psykatrisk og har vel egentlig pensjonert seg som musiker. Om han spiller gitar i dag vet jeg ikke.

Så der, et turbulent liv kort oppsummert.

For de som ikke kjenner sigøynerjazz fra før, så regnes gitaristen Django Reinhardt som sjangerens far og hans låter snirkler seg som regel inn på slike skiver (se Swing 48), men Trio er full av låter fra andre kjente navn i jazzen og åpner med en låt av Cole Porter.

Einar Iversen – Seaview (2000)

2. september 2014 · · album Ingen kommentarer - Stikkord:

Født på Malmø i 1930, sønn av byens nytilflyttede sogneprest, og derav etter hvert kjent i landets jazzmiljø som «pastor’n». Familien flyttet til Oslo da han var cirka fem år. Gjennom mer enn seks tiår som aktiv musiker har han spilt med alle og over alt. Pastor’n er samtidig med musikere som Miles Davis, Stan Getz og Bill Evans. I Norge er han den siste aktive i denne store jazzgenerasjonen.

I 1967 gav han ut «Me and my piano», landets første jazztrio-utgivelse. På bass er Tor Hauge, på trommer selveste Jon Christensen. Dette albumet har jeg forsøkt å finne i over fem år, det nærmeste jeg kom var å holde det i hendene på Carl Berner en gang..

«Seaview» er spilt inn i 2000 og inneholder en fin blanding av standarder, coverlåter av kolleger og venner, samt noen av Pastor’n sine egne. På bass er Tine Asmundsen og på trommer Svein Christiansen.

Det var Endre Johanssen, tidligere eier av Tonica Musikk, som introduserte meg for Pastor’n tidlig på 2000-tallet. «Han har gledet mange mennesker opp gjennom tiårene» sa Endre. Han har i hvertfall gledet meg mange lørdags ettermiddager og søndags formiddager siden da. Samtlige album er perfekte som balsam for frynsete nerver, eller til lytting for de som er mer enn middels interessert i dynamikk, samspill og riktig hifi. Anbefales ellers til både kokt egg og til kake.

Einar «Pastor’n» er nå 84 år gammel, men spiller fremdeles av og til. Håper Mandal Jazzfestival inviterer ham neste år.

Talk Talk – Spirit of Eden (1988)

1. desember 2013 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , ,

Første albumet fra Talk Talk jeg fikk høre, det slo meg rett i brøstkassa, det har det fortsatt å gjøre hver gang i ettertid!

Talk Talk er blant reprensentantene av den britiske new waven fra 80-tallet, tidlig i samme bås som Duran Duran, men de nådde aldri samme popularitet. Høydepunktet av en pop-karriere på tre album var med singelen «It’s my life» (som No Doubt gjorde enda større suksess med), men samtlige av de tre pop-albumene anbefales på det varmeste, ikke minst «The colour of spring» fra 1986.

Talk Talk gjorde en uventet vending; Etter to års ventetid og ett år med intens jobb i studio kom «Spirit of Eden» i 1988. Herfra er det som et nytt prosjekt å regne, blanding av jazz, pop og post-rock (som det selvsagt ikke het den gang, men som de i ettertid flere ganger har blitt kreditert for som gudfedre) i en fantastisk fusjon. Og produksjonen alene er verdt en lytt, munnspill og gitarer sparker ut av høyttalerne og sparker deg… ja, i brøstkassa. Her er dynamikk helt i særklasse. Dersom du er over middels interessert i lyd, eller bare glad i skikkelig fin musikk, sett den på litt høyt, når det smeller så smeller det skikkelig!

Susanne Sundfør – The Brothel (2010)

3. april 2013 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: ,

Fra platekompaniet :

Susanne Sundførs The Brothel er like bra som det er etterlengtet. Albumet er produsert av Lars Horntveth (Jaga Jazzist, The National Bank), som også spiller mange av instrumentene på plata, og mikset av Jørgen Træen. Morten Qvenild (The National Bank, In The Country, Susannah & The Magical Orchestra), Gard Nilssen (Puma, Bushman’s Revenge) og Martin Horntveth (Jaga Jazzist, The National Bank, KILLL) er blant musikerne som bidrar.

Various Artists – Funky Jazz Party (1998)

19. februar 2013 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , ,

Fant noe sleasy greier. Enjoy!

(tema : Pulemusikk, red. anm.)