Dette er debutskiva til Hatfield and the North (kalt opp etter et veiskilt), et band med et ganske unikt musikalsk uttrykk. Oddmund og andre som har hørt Caravan kjenner kanskje igjen Richard Sinclair på vokal og bassgitar. Richard hadde lyst til å utforske andre musikalske uttrykk og forlot Caravan og dannet etterhvert Hatfield sammen med et knippe andre likesinnede musikere. Mange føler at Hatfield and the North er bandet som best personifiserer en slags Canterbury musikkstil selv om jeg personlig ikke er glad i å kalle Canterbury for en sjanger.

De fleste fans av bandet foretrekker andreskiva, The Rotters’ Club, men når man regner med bonussporene som typisk følger med på nyutgivelser av debuten synes jeg den blir et ørlite hakk finere. Min digitale kopi har tre slike bonusspor, men skiva på Spotify har bare to. Dermed har jeg lagt opp det ekstra bonussporet på webspacet mitt for de som vil høre. Bonussporene «Let’s Eat (Real Soon)» og «Fitter Stoke Has a Bath» er A og B-sides fra bandets ene singel som kom ut før debutskiva. Det tredje bonussporet som ikke er på Spotify, «Your Majesty Is Like A Cream Donut Incorporating Oh What A Lonely Lifetime» (første sangtittel inspirert av Monty Python), er to sanger i ett spor som i sin tid dukket opp på et Virgin sampler album, dvs. en samleskive som showcaser div. talent signert til Virgin. Ulikt mye typisk bonusmateriale (som ofte er låter som var for «dårlige» til å bli med på studioalbumets første utgivelse) er alle disse fine sanger på høyde med det beste fra debutskiva. Dermed er de verdt å få med seg og hvis man vil høre materialet kronologisk kan man forsåvidt begynne med bonussporene og så gå over på debutskiva etterpå.

Bandet er, foruten noen unntak, ikke veldig sang-orienterte. Sporene fra debutskiva glir sømløst over i hverandre så da kan det være lurt å passe på at shuffle er av og heller høre de delene av skiva som henger sammen i rekkefølge.

Selv om albumet ikke er veldig vanskelig mistenker jeg at den nok blir en utfordring for noen, men det er jo også litt av moroa. Forhåpentligvis faller den i smak hos noen. 🙂