Malcolm John Rebennack — bedre kjent som Dr. John, Dr. John Creaux og John the Night Tripper — var å se i varierte settinger i det musikalske bildet i New Orleans allerede fra 50-tallet, selv om det var på 60-70-tallet i L.A han kom kraftigst frem i lyset. Han startet tidlig med gitar og bass, for deretter å ende opp bak tangentene. (En episode der han skulle beskytte bandkameraten sin, men selv endte opp med en nærmest avblåst pekefinger, var nok en medvirkende faktor til dette) Denne voodoopsykedeliske boogie-woogie-rythm ‘n’ blues- rockeren har gjort alt fra å hamre løs på orgelet på New Orleans strippebarer, til å fremføre sin egen ganske unike New Orleans -sound på scenen der han ofte simulerte spektakulære Voodoo-ritualer. (En titt på coveret til «Locked Down» samt bildet nedenfor og man forstår litt av scene-estetikken her) Med over 20 album og fem Grammy priser bak seg, og samarbeid med musikere som bl.a Frank Zappa, har denne mannen mye å vifte med. Det var uansett ikke før han kom med plata «Locked Down» i 2012, at han fattet min videre interesse.

Har du har en stor kjele (gjerne en voodoo-kjele i dette tilfellet) der du slipper oppi en «Tom Waits»-dukke, ti fylte froskelår med groovy funkysirup, 3 dl. ren kjøttkraft utvinnet fra «The Black Keys»-medlemmene og en fin liten dråpe psykedelia-serum, så føler jeg vi begynner å snakke om hva dette albumet her handler om. Denne svinger så delikat at man vil umiddelbart merke frydefulle ben- og lårspasmer fra første sang «Revolution». Dan Auerbach (gitarist fra Black Keys) er produsenten her og spiller selv gitar på skiva. Man skjønner raskt at dette er to musikere som har all rett til å leke sammen i studio. En av favorittlåtene er «Big Shot». Hør bare på den frekke trombonen, kirkeorgelet til Dr. John og hans fenomenale vellagrete whisky-produserte stemme. En flott produksjon! Dette gjør noe med humøret, kropp, hår og ben, og jeg anbefaler at dere alle sluker en kraftig spiseskje med Dr. Johns spesiallagde voodoo-medisin denne sommeren. Det skal jeg!