Denne uka kan dere bruke til å minnes en legende. Hør gjerne gjennom hele diskografien og diskutér favoritter.
Jeg har faktisk ikke hørt noe på siste albumet hans, derfor valgte jeg det.
Tag: experimental rock
Post-punksk og New-Wavesk om du vil. Kjenner ikke alt for mye til dem utenom diverse hits.
Albumet og artisten plukket jeg opp av en kompis for noen år siden. At Wyatt var til de grader innvevet i prog-verdenen min ble jeg faktisk ikke klar over før i går. Jeg likte plata umiddelbart, mye på grunn av de (tilsynelatende) enkle og skranglete låtene og det analoge soundet. I stedet for polerte synth-pads (som jeg er vant til), er det gjerne et par halvsure blåsere som spiller en tone hver i bakgrunnen. Vokalistene – og spesielt Wyatt selv – er også skranglete og sjarmerende, tilsynelatende uskolerte vokalister med rar aksent og talefeil gir igjen en veldig kontrast til mye av musikken jeg hører på til vanlig.
Det er også en inderlighet i både tekst og musikk. Og selv om jeg ikke har gått dypt i meningen på de ulike sangene, er det en herlig avveksling til tekst som:
I am not shattered.
Out of the ashes I rise.
Knowing that nothing is stronger than faith.
Finding hope in our hopeless lives.
*Highlights*:
A Beautiful Peace
Be Serious
Out Of The Blue
Men det er absolutt helheten, kontrastene og de musikalse metareferansene (plukker opp melodier, toner, stemninger og temaer fra tidligere spor på plata) som gjør at jeg mener dette er et spennende og givende album.
Gongeligong! Gong var et rockeband ledet av den merkelige mannen Daevid Allen, en sentral figur innenfor Canterbury (jada jada). De startet med psykedelisk rock og er legendarisk kjent for sin utforskning av rusmidler, da spesielt hallusinogener som LSD og shrooms. Albumene deres handlet om indre reiser og den slags, men det hele reddes mer eller mindre av de solide doser med humor som bandet blandet i det hele. Ingen ting var helseriøst med Gong og det reddet kanskje det hele fra å bli en pretensiøs hippie-smørje.
Her er Gilli Smyth og Daevid Allen. Som dere ser er det soppgnagende, skitne hippier det er snakk om. Skiva jeg har valgt ut er You fra 1974 og det er sisteskiva i en slags trilogi som gjerne kalles Radio Gnome Trilogy. En slags gjennomgående historie er ikke lett å få tak i, spesielt ikke på denne skiva som er stort sett instrumental, men i de tidligere albumene har helten Zero erfart mye av det den fysiske verden har å by på og lurer på hva alt betyr. For å hjelpe ham med å finne ut av det får han hjelp av «pothead pixies» fra planeten Gong som kommuniserer gjennom musikerne, litt som radiosendinger fra planeten Gong, derav Radio Gnome. De fører en slags buddhistisk tankegang og hjelper til med filosofiske svar på livets problemer. I sisteskiva You tror jeg helten Zero finner sjelefred i en serie med meditative låter og det er det skiva består av. Derav følte jeg at det passet med temaet åndelig.
Men helt meditativt/slapt er det ikke. Gong var pionerer innenfor Space Rock sjangeren da de etterhvert destillerte ut en slags dansbar versjon av den psykedeliske musikken sin. De regnes for å være en inflytelse på dagens trance-musikk.
Det er ikke min favoritt Gong-plate, men jeg regner den allikevel for en klassiker.
mvh
Finn S. Varetideg
Siste kommentarer