christianes postarkiv

Ane Brun – When I’m Free (2015)

11. september 2015 · · album Ingen kommentarer - Stikkord:

Siden administrator har vært treig med å minne på hvem sin albumuke det er, blir ukens anbefaling litt raskt valgt ut, uten at jeg har rukket å høre gjennom hele selv ennå:

Ane Brun – «When I’m Free»

Det er mange fine låter å velge mellom på Ane Bruns nye album When I’m Free. En av disse er «All We Want Is Love». Der mange av låtene på albumet eksperimenterer med form og elementer, er dette en ganske klassisk Ane Brun-låt med kassegitar og den såre, varme stemmen i fokus. I tillegg har den nydelige strykere. Resultatet er rørende.

Redigert: «All We Want Is Love» og «Still Waters» peker seg ut som favoritter.

Susanne Sundfør – Ten Love Songs (2015)

24. februar 2015 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , , , ,

Nyeste albumet til Sundfør!! Mer pop’ete enn noen gang (Fade Away er radiohiten fra plata), men aldri på akkord med Sundførs gjenkjennelige kunstneriske musikkuttrykk og fantastiske stemme. Plata handler om kjærlighet, men det er ikke den rosenrøde typen..(leste i et intervju at hun egentlig hadde tenkt å lage et album om vold).

Notatene jeg skriblet ned i en fart under første og andre gjennomlytting (siden jeg sitter på jobb og unnskylder FB for meg selv i at jeg maks er innom 5 minutter ila arbeidesøkta):

– Memoriabilia – mye fine pianosekvenser som fader over i skrekkfilmaktig grøssete á la The Innocents; «You all come back agaaaiiin…»
-Kamikaze – fin harpsichordslutt
-Trust me – tung, lavmælt, fin oppbygning. Kanskje fineste sangen på plata.

Kate Bush – Hounds of Love (1985)

25. august 2014 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , , ,

Album nr.5 fra min absolutte favorittartist, den helt unike og enestående Kate Bush. Hounds of Love regnes av mange som hennes beste album, og selv om jeg ikke er helt enig i det (jeg liker Kick Inside bittelitt bedre) så er dette albumet også fullspekket av fantastiske sanger; med følgende som personlige favoritter: Running up that hill, Cloudbusting og And Dream Of Sheep.

Om 2 uker og 5 dager skal jeg se henne for første gang på scenen!!!!!!

Marvin Gaye – What’s Going On (1971)

20. mai 2014 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: ,

Jeg poster på vegne av Christiane som har valgt ut den høyst elskede skiva til Motowns høyst elskede talent, Marvin Gaye. Skiva er det første albumet Gaye produserte selv og handler konseptuelt om en Vietnam-veteran som kommer tilbake til landet han har kjempet for og ser urettferdighet, hat og lidelse.

Skiva var og forblir en favoritt både blant kritikere og musikkonsumere, så sånn er det med det. Hva mer kan en si? Jeg gleder meg.

Right on, brother!

Sheshet – Sheshet (1977)

11. februar 2014 · · album Ingen kommentarer - Stikkord:

På vegne av Christiane kunngjør jeg denne ukas album. Ukas album er skiva Sheshet av det israelske 70-talls bandet med samme navn.

Bandet spilte en melodiøs, ofte vakker variant av fusion-inspirert prog rock som er løst sammenlignbar med en del av det som hadde foregått i England noen år i forveien, eks. av band som Camel, Hatfield and the North og Caravan (ikke rart vi liker dem altså). De minner også litt om Harmonium fra Canada.

Sangtekstene, der de finnes, tror jeg er på hebraisk, og de får Christiane til å synge med, til tross for at hun ikke kan språket. Hva mer? Fin skive. Let the LYTTING begin!

Nick Drake – Bryter Layter (1971)

18. november 2013 · · album Ingen kommentarer - Stikkord: , , ,

Jeg (Tore) poster her ukas album på vegne av Christiane. Denne uken er det den evigunge folkrockeren Nick Drake som står for tur. Til tross for sin meget korte karriere, og hans relativt ukjente status blant folk flest, så er Drake generelt høyt aktet blant de med kjennskap til 70-tallets visesangere og folk rockere.

Nick ga ut tre album før han døde av overdose i 1974, bare 26 år gammel. Bryter Layter er hans andre plate og inneholder også gjesteopptredener fra Fairport Convention og Velvet Undergrounds John Cale.

Musikkstilen her er litt sår, forsiktig og aldri «høyrøstet», men lar heller melodien og teksten i sangene tale for seg. Nicks liv var, til slutt, preget av depresjon og ensomhet. Musikken på denne skiva er allikevel positiv og lett, men hører man etter, ligger det ofte litt melankoli i bunnen.

Ellers er det en relativt lettfordøyelig og lettfornøyelig samling visesanger.

Carla Bruni – Quelqu’un M’a Dit (2003)

29. august 2013 · · album Ingen kommentarer - Stikkord:

Rekker ikke skrive mye her nå, og det er ikke så mye igjen av albumuka (fikk beskjed om at det var min tur litt sent, TORE), så her kommer altså bare en rask anbefaling av et album jeg har hørt på hver dag de siste 3 dagene: Quelqu’un M’a Dit av Carla Bruni. Favorittsanger: Quelqu’un M’a dit og Chanson Triste. Nydelig «ha på i bakgrunnen på jobb»-musikk med noe ekstra. Jeg synes det er kulere at hun har data Mick Jagger OG Eric Clapton enn at hun er gift med Sarkozy.

Rockettothesky – To Sing You Appletrees (2006)

5. juni 2013 · · album Ingen kommentarer - Stikkord:

Mitt første møte med Jenny Hval og Rockettothesky var på en fest arrangert av og for biologistudenter på Blindern en gang i 2006 (tror jeg). Jeg husker at jeg var helt oppslukt under hele konserten i det lille lokalet og at jeg var fenget fra første låt. Så glemte jeg hele bandet en stund i studentbobla til jeg hørte Susanne Sundfør covre Jennys hitlåt “Cigars” og ble fenget på nytt.

Jenny er en utrolig sær og spesiell artist, kanskje den mest spesielle artisten jeg vet om – i Norge i hvertfall. Og da mener jeg ikke spesiell som i Special Olympics. Hun bruker stemmen sin på en unik måte som øyeblikkelig fanger oppmerksomheten din og holder den fanget med den polyfoniaktige blandingen av perfomance kunst og udefinerbar…elektronika (?) som samtidig er ekstrem lyttevennlig. Sounden er drømmende, pulserende og uforutsigbar.

Jenny har i et intervju sagt at hun hele tiden ønsker å skape noe nytt og det er helt tydelig på dette albumet. Favorittsangene mine: Cigars, Barrie For Billie Mackenzie og I Stepped On A Toothbrush.

To Sing You Appletrees (2006) og Medea (2008) ble gitt ut under aliaset Rockettothesky, siden har Jenny Hval gitt ut album under sitt eget navn (Vicera 2011) og i samarbeid med andre artister (Nude On Sand med Håvard Volden, 2012), skrevet to bøker og laget en rekke perfomance forestillinger og kunstinstallasjoner (blant annet for Henie Onstad Kunstsenter). Hennes siste album, Innocence is Kinky, kom ut i år men det har jeg ikke hørt på enda.

Musikktrivia: Rockettothesky begynte som samtaler mellom Jenny Hval og den avdøde hunden Inka.