Hei hårsveiser.

Det er min uke og av en eller annen grunn fikk jeg lyst til å høre på litt romantisk, drømmende pop. Det blir The Cure med Disintegration fra 1989! Selv har jeg ikke hørt gjennom skiva mer enn kanskje et par ganger, men jeg synes den er fin og kan godt bli litt mer intim med den.

Littegrann trivia; skiva er visstnok influert av de hallusinogener som Robert Smith knasket på slutten av 80-tallet. Ellers er den The Cures mest solgte og inneholder en solid dose klassikere.