Mitt første møte med Jenny Hval og Rockettothesky var på en fest arrangert av og for biologistudenter på Blindern en gang i 2006 (tror jeg). Jeg husker at jeg var helt oppslukt under hele konserten i det lille lokalet og at jeg var fenget fra første låt. Så glemte jeg hele bandet en stund i studentbobla til jeg hørte Susanne Sundfør covre Jennys hitlåt “Cigars” og ble fenget på nytt.

Jenny er en utrolig sær og spesiell artist, kanskje den mest spesielle artisten jeg vet om – i Norge i hvertfall. Og da mener jeg ikke spesiell som i Special Olympics. Hun bruker stemmen sin på en unik måte som øyeblikkelig fanger oppmerksomheten din og holder den fanget med den polyfoniaktige blandingen av perfomance kunst og udefinerbar…elektronika (?) som samtidig er ekstrem lyttevennlig. Sounden er drømmende, pulserende og uforutsigbar.

Jenny har i et intervju sagt at hun hele tiden ønsker å skape noe nytt og det er helt tydelig på dette albumet. Favorittsangene mine: Cigars, Barrie For Billie Mackenzie og I Stepped On A Toothbrush.

To Sing You Appletrees (2006) og Medea (2008) ble gitt ut under aliaset Rockettothesky, siden har Jenny Hval gitt ut album under sitt eget navn (Vicera 2011) og i samarbeid med andre artister (Nude On Sand med Håvard Volden, 2012), skrevet to bøker og laget en rekke perfomance forestillinger og kunstinstallasjoner (blant annet for Henie Onstad Kunstsenter). Hennes siste album, Innocence is Kinky, kom ut i år men det har jeg ikke hørt på enda.

Musikktrivia: Rockettothesky begynte som samtaler mellom Jenny Hval og den avdøde hunden Inka.