Neil Young – On the Beach (1974)

Ingen ringere enn Neil Young denne uka, og denne plata er god, delikat og varm, som et åpent knitrende bål en midtsommernatt eller en varm kanelbolle tatt ut fra ovnen en kald desemberkveld. Tittelsangen på denne plata varer i ca. sju min. og kunne gjerne holdt på i tjue min. ekstra. Ironisk, og kanskje noe klisjé-aktig, så pleier denne repetitivt å spille i ørene mine når jeg setter meg i sanden på Sjøsanden når det er fullstendig folketomt. Følelsen er ganske overveldende faktisk; som i et herlig soundtrack (Nå ble jeg littebitt småflau kjente jeg). Andre sanger på plata som er digge: «Walk on» , «Vampire Blues» (feelgood-låter) og ikke minst: «Ambulance Blues» og «Motion Pictures (For Carrie)» som er to helt vidunderlige og flotte eksempler på hvor varm og rørende Neil kan være. (lyrikken må selvfølgelig også legges merke til).

Helt klart et album som Young-elskere ikke må gå glipp av.

«Back in the old folky days
The air was magic when we played.
The riverboat was rockin’in the rain
Midnight was the time for the raid…»