Dette bandet har fulgt meg helt siden barneskolen der jeg bl.a husker jeg hadde med meg — til lærerens fortvilelse — «Bullet with butterfly wings» i musikklyttetimen. (riktignok ikke fra dette albumet) Smashing Pumpkins var alt jeg gikk og sang på, alt jeg ville høre på, alt jeg ville sove til, alt jeg ville gjøre alt til. Dette er bare ett eksempel på hva skikkelig god gammeldags Smashing er. Jeg var, og er veldig glad i trommene og bassen på første låt «I am one». Trommetakten ble en milepæl i mitt «tromme-overdrevent-mye-på-låret-til-enhver-tid-uansett-hvilken-situasjon»-liv. Til MANGES fortvilelse…