Mitt første album i klubben var Hatfield and the North. Hatfield and the North brøt opp, men medlemmene Dave Stewart, Pip Pyle og Phil Miller gikk videre til å spille sammen i Canterbury-supergruppa National Health, her også sammen med John Greaves fra Henry Cow på bass. Musikken er stort sett småknotat instrumental-rock tydelig komponert på forhånd på papir. Det er èn låt her med vokal og det er Binoculars som handler om at folk blir kjedelige av å se på TV.
Foruten at det ikke akkurat er mainstream musikk ble den også gitt ut på en tid da slik musikk var blitt svært upopulær så selvsagt er den ganske obskur, men de med kjennskap til Canterbury regner ofte denne skiva for å være en udødelig klassiker. Som regel regnes den som bandets fineste utgivelse og en av de fineste skattene Canterbury banda har å by på. Jeg likern veldig godt!
Om noen får mersmak og vil høre mer av bandet forbi denne skiva vil jeg også anbefale de to første sporene på debutskiva som også ligger på Spotify.
One Response to “National Health – Of Queues and Cures (1978)”